onsdag, mai 08, 2013

Lærere

Jeg begynte så smått på denne posten forrige uke, men da jeg så at det denne uka er Teacher Appreciation Week måtte jeg bare fullføre den. Gode lærere er så viktig! 

Jeg har i dag også skrivi mail til to dyktige lærere jeg har hatt på UiO det siste året:

En lærer jeg har dette semesteret som har fått meg gjennom et grammatikktungt emne jeg neppe ville hatt sjans til å få til med en dårligere lærer.

Og en jeg bare hadde forrige semester men som hjalp hjernen min å strekke seg så mye at det føltes som om potensialet mitt vokste for hver undervisningstime.

De er langt i fra de eneste gode lærerne jeg har hatt ved UiO, altså, men jeg har ikke tenkt å spamme alle gode lærere jeg har hatt. Her i bloggposten kan jeg likevel nevne flere av dem, forhåpentligvis uten sjenanse for noen av oss:

Han som lot meg bygge lego i seminargruppa etter at jeg hadde forklart at det hjalp på konsentrasjonen og endatil ga meg kudos for at jeg hadde finni sånn en god strategi for å takle konsentrasjonsvanskene mine.

Hun som forsikra (eller snarere beroliga) meg om at dersom jeg valgte emner jeg brant for ville det ikke være bortkasta, men heller fort vekk lønne seg i form av bedre karakterer.

Hun som snakka så godt om amerikansk litteratur at jeg satt som et tent lys med tårer i øya under flere forelesninger - og det i et introduksjonsemne.

Han som tok imot kritikken min som om den var etterlengta (og som dessuten aksepterte lesetips).

Hun som brukte Yodasitater for å lære bort syntaksregler.

Disse lærerne, dere. Disse lærerne. Jeg har ikke ord - i hvert fall ikke gode nok ord.

Så er det de andre bitene, som ikke akkurat handla om læring men som betydde all verdens likevel. De som har sett sjokkert på meg da jeg sa at jeg ikke var sikker på om jeg kom til å ta en master. Hun som satte opp tekster om hvitt privilegie på pensum, og endatil visste at klasse fantes. De som har snakka om meg som en person med evner og hjulpet meg å tro på meg sjøl. De som har tatt seg til til å snakke med meg i pauser og etter timene fordi de har sett engasjementet mitt. De som har vært fleksible når jeg har trengt det. De som har sagt at til semesteroppgaven kan vi godt lage vår egen oppgave dersom problemstillingen er god nok og krevende nok. De som har gitt god og konkret feedback som det er masse å lære av, sjøl om de veit at de fleste studentene neppe kommer til å gripe den muligheten.

Disse folka. Disse folka. Disse folka gjør at jeg fortsatt elsker universitetet. Disse folka gjør meg imponert, og ikke så reint lite ydmyk over å ha fått ha disse lærerne. Noen av dem er professorer. Noen er ikke fast ansatt en gang. Det finnes lærere utafor universitetet og utafor skolesystemet også, men akkurat i dag handler det om de som er der og har gjort min verden større. Jeg er så takknemlig. Jeg er så heldig.

1 kommentar:

  1. Hurra for gode lærerer, det gjør allverdens forskjell!! Jeg hadde en veldig god mattelærer på vgs (og flere andre gode lærere også altså!), er godt når noen er tålmodige nok til at hvis jeg ikke skjønner én forklaring, så får jeg en annen som gjør at jeg skjønner bedre :)

    SvarSlett